Alt som er rundt meg blir av en eller annen grunn ganske magisk. Jeg koser meg sånn, både med venner og familie. Ler ekstra mye, nyter sola, kjører midt på natta med god musikk, spiser is og midt i alt dette går dagene så utrolig fort forbi. Jeg føler meg straffet for å ha det så bra, at tiden går så fort, og snart er jeg nødt til å ta farvell med alt jeg er glad i.
I dag har vært en skikkelig »utveksling»-dag. Har for det første nettopp sendt en mail til vertsmor, og for det andre bestilt billetter tur retur Molde-Oslo i anledning måde leir i mai og visumintervju i slutten av juni! Og om 127 dager sitter jeg på flyet til New York, mest sannsynlig som et mascaratryne uten like. Men det skal vel gå bra. »Det er jo bare 10 måneder» Nei det er ikke bare 10 måneder for hun som har funnet kjærligheten, nå nylig.
Overskriften er forresten en fantastisk sang av Jokke. Joachim Nielsen, I love you.
Moldejentene mine som jeg elsker så høyt.
Livet er fint når jeg har skal på Kaizers neste fredag. Og at den 21 juli 2012 så står jeg sammen med min beste venninne på Valle Hovin og hører på Bruce Springsteen. Og at jeg i påskeferien får besøk av min soulmate #1 som jeg ikke har møtt på flere måneder.
Livet er fint når jeg går i storgata med solbriller mens jeg hører på Jokke og Valentinerne.
Her er min fremtidige skole. 14 august går jeg inn her med blanke ark.
Hva fikk deg til å dra på utveksling?
Interessen for å utforske verden og lære om andre kulturer har egentlig alltid vært der. Jeg er en eventyrlysten person, og når muligheten ligger der så sier jeg ikke nei takk. I oktober 2011 begynte jeg å søke med AFS, og ønsket var USA. I desember fikk jeg brevet jeg hadde ventet så utrolig lenge på, og der sto det at jeg hadde fått plass i programmet deres, men til fransktalende Canada. Aldri i livet. Jeg begynte med en gang å ringe rundt til forskjellige selskaper som sendte elever til USA, og etter et par dager fikk jeg en telefon fra Into Education om at de kunne allerede på dagen reservere plass til meg til USA. Livet var komplett. Det tok ikke mange dagene etter at jeg sendte inn den ferdige søknaden min før jeg fikk mail om at søknaden min var sendt til USA. To uker etter det igjen fikk jeg en telefon fra Into om at jeg hadde fått vertsfamilie. Alt gikk utrolig fort, og jeg er utrolig fornøyd med Into.
Hvorfor akkurat USA?
Jeg er en utrolig eventyrlysten person, og jeg har alltid vært fascinert av det engelske språket. Jeg har alltid sett på jentefilmer fra USA hvor High School har vært sentralt i filmene. Været, kulturen og språket er vel hovedgrunnene til at jeg valgte USA.
Hvilke forventninger har du til året ditt?
Jeg har egentlig bestemt meg for å ikke lage meg for mange eller for høye forventninger. Jeg har hørt og lest om alt for mange skrekkhistorier, og velger heller å ta ting som de kommer. Jeg har allerede snakket litt med vertsmoren min som bor i Georgia og hun virker kjempekoselig! Har allerede begynt å sett på turer til Hawaii eller California, og gleder meg masse!
Har du fått vertsfamilie eller gjort stats/regionsvalg?
Ja, jeg har hatt utrolig flaks, og karma har virkelig vært god mot meg så langt i år. Jeg har fått vertsfamilie i Laurens County i Georgia, i en liten by med rundt 16,000 innbyggere. Virker som en koselig liten by med mye irsk sjarm (Dublin). Jeg hadde egentlig tenkt til å ta sørstatene som regionsvalg, men jeg var for sen. Men siden karma har vært så snill, så kom jeg dit uten regionsvalg!
Skal du på forbredelsesleir?
Ja, 5 fantastiske dager til NY med andre utvekslingsstudenter før jeg tar flyet til Atlanta hvor vertsmor henter meg! 31 juli til 4 august.
Hva gleder du deg mest til?
Jeg gleder meg mest til alle de nye inntrykkene, alt jeg kommer til å lære og oppleve, egentlig ALT.
Hva gruer du deg mest til?
Vanskelig spørsmål, men jeg tror nok at å si hade til alle mine kjære her hjemme kommer til å bli veldig tøft. Men jeg vet jo at jeg får snakket med de på skype, men det kan ikke sammenlignes med å kjenne pusten deres og være der hos dem. Altså, jeg gruer meg til hjemlengselen kommer å tar meg, men jeg skal nok klare meg. Jeg har så mange som støtter meg og som jeg er så utrolig glad i!
Kunne du tenke deg å prøve ny sport?
Ja, jeg har allerede snakket litt med vertsmor om hvilke sporter på skolen jeg kunne tenkt meg å prøve. Det er vel alle jenters drøm å prøve cheerleading, men det virket ikke som om det var mulig for meg siden det er veldig strenge krav for å komme inn på lagene, og jentene som er med har jobbet hardt og lenge for å fortjene plassen sin. Men jeg tenker at jeg kanskje vil prøve tennis, eller wrestling! For det har de blandt annet på skolen. Om ikke blir det vel fotball.
Hva tror du at du kommer til å savne mest?
Familien, venner og hunden. Kommer jo selvfølgelig å savne mye annet, som norsk mat og Norge generelt, men akkurat nå gleder jeg meg bare til å reise bort. Men jeg har jo de dagene hvor alt er som en dans på roser her hjemme, og da har jeg virkelig ikke lyst til å dra fra alle de fantastiske tingene jeg faktisk har.
Skal du på arrangert tur med organisasjonen?
Into arrangerer ikke noen turer, bortsett fra den til NY i juli, men jeg tror jeg skal melde meg på tur til enten Hawaii eller California!
Nevn fire steder du kunne tenke deg å besøke i landet ditt?
Miami, Florida. Virginia Beach, Virginia. San Francisco, California. Las Vegas, Nevada.
Tror du dette blir et bra år?
Jeg tror det kommer til å være det året jeg kommer til å se tilbake på å smile mens jeg fortsatt sitter i gyngestolen med barnebarna på fanget. Så ja, dette blir et bra år.
»Nå legger jeg ut resten av det vi skal holde på med i Norsk frem til sommeren» Alt har gått så fort. Snart våkner jeg opp til siste skoledag, og om noen timer er det sommerferie. Den ferien som kommer til å være den beste, mest grinete og den jeg kommer til å sette størst pris på. Innflytningsdatoen i mitt nye hjem er 4.august, noe som betyr at jeg drar i slutten av juli, siden jeg skal være 5 dager i NY først. Jeg har snakket litt med min fremtidige vertsmor, og hun virker kjempehyggelig! Hun har tre katter, og jeg venter i spenning på bilder av både huset, nabolaget, skolen og kattene hennes!
Klokken 09:41 fikk jeg både mail og telefon fra Into Education om at jeg har fått vertsfamilie! (rekordfart i følge Into) Har tusen tanker som flyver overalt, og jeg klarer ikke å fokusere på noe annet. Tenk at jeg skal tilbringe utvekslingsåret mitt i en liten by kalt Dublin med 16.000 innbyggere, i staten Georgia. Siden vertsfamilien min bare består av en vertsmor uten barn forklarte Into at jeg kunne avslå om dette skulle være et problem. Men etter det jeg har sett og lest av både henne og byen Dublin, er jeg veldig positiv! Det er en super søt passe liten by midt i Georgia med Irsk sjarm. Skolen jeg skal gå på heter West Laurens High School! Gleder meg utrolig mye herreguuud
Føler at jeg kaster meg ut i noe jeg ikke helt er klar for akkurat nå, men som jeg samtidig er helt bestemt på for at jeg skal gjennomføre. Med stil.
Jeg har en av de dagene idag. En av de dagene hvor jeg ikke klarer å tenke på noe annet enn om jeg faktisk klarer de 10-11 månedene uten alt jeg har hjemme. For er jeg faktisk klar for å forlate det lille redet jeg har laget i lille Molde i 16 år? Det er ikke det at jeg er redd for at ting forandrer seg mens jeg er borte, eller at jeg går glipp av noe, det er bare åh byen min.
Men så tenker jeg, hva har de få månedene å si? Jeg kommer jo tilbake. Jeg kommer jo tilbake som en sterkere og forhåpentligvis en bedre person med flere erfaringer på både godt og vondt. Og om ett år fra nå, så er jeg jo snart på vei hjem! Det er helt uvirkelig. Om ett år sitter jeg en plass i USA og gleder meg til pappa og lillesøster kommer på besøk, og forhåpentligvis med en klump i halsen fordi jeg må forlate alt jeg har blitt vandt til om bare noen måneder.
Igår fikk jeg brevet jeg har ventet på i posten. Brevet hvor det sto at jeg var tatt opp i programmet deres, og at de har godkjent plassen min til USA. Jeg betalte også 20% av det totale beløpet, og det føltes godt. Et museskritt nærmere.
Jeg har fått plass. Endelig. Etter mange måneder med oppturer, nedturer, tårer og gledestårer med hensyn til veien til USA, har jeg endelig fått det bekreftet. JEG reiser til USA høsten 2012, og jeg reiser med Into Education. AFS, fuck yourself.
annaroberg.wordpress.com 
